Utdanningsplanen til Kiropraktorakademin inneholder informasjon om målene for opplæringen, hovedstrukturen i kiropraktorprogrammet og i hvilken grad treningen fører.
Navn på programmet: Kiropraktorprogrammet
Engelsk navn på programmet: Study Programme in Chiropractic
Omfang: 240 studiepoeng hvorav 60 poeng på tilsvarende avansert nivå. 1,5 studiepoeng tilsvarer en uke med heltidsstudier (40 timer) inkludert selvstudium.
Beslutningsorganer: Programstyring
Bestemmelsesdato: 2021-10-17
Sist revidert: 2025-01-31
Gjelder fra: Pensum gjelder for studenter som starter sine studier fra høstsemesteret 2025.
Utdanningsspråk: Svensk
Utdanningsnivå: Videregående opplæring, 4 år
HOSP Utdanningskode: 990
SUN og ISCED-klassifisering: I henhold til den nasjonale svenske utdanningskvalifikasjonen (SUN 2020) og UNESCO internasjonale standard for utdanningskvalifikasjon (ISCED 2011) er studiet i kiropraktikk klassifisert som ISCED nivå 7, underkategori 750, master eller tilsvarende nivå, profesjonell.
Varighet av trening: 4 år
Studietempo: Heltidsstudier
Kvalifiseringskrav: Grunnleggende opptakskrav til høyere utdanning
Hovedområde: Kiropraktikk
Eksamen: Kiropraktoreksamen
Utdanning på grunn-nivå skal i hovedsak basere seg på kunnskap som elevene har tilegnet seg ved nasjonale programmer i videregående skole eller tilsvarende kunnskap. Regjeringen kan imidlertid bestemme unntak når det gjelder kunstnerisk utdanning.
Utdanning på grunn-nivå skal utvikle studentene:
På området som omfattes av programmet, skal studentene, i tillegg til kunnskap og ferdigheter, utvikle evnen til å:
Grunnleggende utdanning skal i hovedsak basere seg på kunnskap som studenter har oppnådd i grunnopplæringen eller tilsvarende kunnskap. Videregående opplæring skal innebære utdyping av kunnskap, ferdigheter og evner i forhold til grunnskoleutdanning og skal i tillegg til grunnopplæringen:
Opplæringsmålene inkluderer kunnskap og forståelse, ferdigheter og evner samt vurderingsevner og tilnærminger angående forebygging, diagnose, behandling og rehabilitering av smertetilstander og funksjonsforstyrrelser i nevromuskuloskeletalsystemet. Målene er basert på fem kompetanseområder; medisinsk, klinisk, profesjonell, helsefremmende og vitenskapelig.
For kiropraktikkgraden må studenten:
For kiropraktikkgraden må studenten:
For kiropraktikkgraden må studenten:
Målet med Kiropraktorakademin er å skape et faglig og yrkesfaglig utdanningsmiljø som kombinerer forskning, undervisning og praktisk anvendelse, samtidig som det stimulerer aktiv og livslang læring blant studentene.
Høyskolens ambisjon omfatter både grunnleggende verdier og nødvendige ressurser. Kjerneverdiene inkluderer engasjement, kreativitet, et positivt studiesosialt miljø, likestilling og bærekraftig utvikling. For å støtte disse verdiene gis nødvendige ressurser som moderne lokaler, utdanningsmateriell, teknisk utstyr og digitale verktøy for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Et sterkt forskningsmiljø er et sentralt element, der studentene oppfordres til å ta en vitenskapelig tilnærming og kontinuerlig utvikling. Samarbeid med andre akademiske institusjoner, fagorganisasjoner og fremtidig arbeidsliv er av stor betydning, da dette bidrar til solide forutsetninger for læring og faglig vekst. Høyskolen prøver kontinuerlig å opprettholde og videreutvikle disse aspektene for å sikre utdanning av høy kvalitet.
Studiet er strukturert i seks fagområder: anatomi og funksjon av kroppen, helse og sykdom, kiropraktikk, idrettsmedisin, vitenskapelig og faglig utvikling. Blant disse utgjør kiropraktikk hovedfaget og er det mest omfattende fagområdet. Kursene tilbys på både grunn- og avansert nivå, med de avanserte kursene som omfatter totalt 60 studiepoeng. Studier på avansert nivå starter i semester 6 og inkluderer dybdestudier innen fagområdene helse og sykdom samt kiropraktikk.
Fagområdet starter kiropraktorprogrammet og inkluderer studier i menneskets anatomiske struktur og fysiologiske funksjoner. Grunnleggende anatomisk kunnskap danner et sentralt fundament i hovedfaget kiropraktikk så vel som de medisinske kursene. Fagområdet omfatter både systematisk anatomi — studiet av kroppens organsystem og dets struktur — samt grundige studier av muskel- og skjelettsystemet og nervesystemet. Videre er studier av kroppens fysiologiske funksjoner inkludert, med spesiell vekt på muskel-, sirkulasjons- og respiratorisk fysiologi. Denne kunnskapen skaper et grunnlag for å forstå mekanismene som ligger til grunn for patologiske forhold og utvikle et integrert klinisk resonnement. Fagområdet inkluderer også anvendt fysiologi og ernæring, som gir en dypere forståelse av hvordan fysisk aktivitet og kosthold påvirker helsen og funksjonen til menneskekroppen. Målet med emnene i fagområdet er at studenten skal utvikle en analytisk og funksjonell tilnærming på et tidlig stadium der forståelse av anatomiske og fysiologiske sammenhenger er i fokus.
Fagområdet omfatter flere kurs som medisin og kirurgi, ortopedi, nevrologi, revmatologi og radiologi. Prevalens, risikofaktorer, symptomer, diagnostikk, behandling samt forebyggende helsetiltak studeres, med særlig fokus på de vanligste folkehelsesykdommene. Det legges betydelig vekt på diagnostiske metoder og differensialdiagnostikk for å identifisere og skille sykdomstilstander som er relevante innen manuell medisin. Et sentralt element er forståelsen av forholdet mellom fysisk og psykisk helse og hvordan disse påvirker hverandre i et personsentrert og helhetlig omsorgsperspektiv. Fagområdet gir også en grundig forståelse av smerte som et folkehelseproblem, inkludert mekanismer bak smerteopplevelsen, kroppens egne smertebehandlingssystemer og mulige behandlingsstrategier. Kunnskap om alders- og kjønnsperspektiver samt aktuell forskning på disse områdene er avgjørende for fremtidens kiropraktor.
Kiropraktikkstudiet er den mest omfattende delen av kiropraktorprogrammet. Målet er å utvikle studentens evne til å diagnostisere og behandle smertetilstander samt funksjonsforstyrrelser i nevromuskuloskeletalsystemet, inkludert teknikker som palpasjon, bløtvevsbehandling, stretching, mobilisering og justering/manipulering.
Fagområdet inkluderer kurs i avansert diagnostikk og analyse (FDA), som bildediagnostikk og laboratoriediagnostikk, og biomekanikk. Disse elementene gir en bredere forståelse av skader, deres årsaker og hvordan de kan evalueres og behandles effektivt.
Verksamhetsintegrerat lärande (VIL) er også inkludert i fagområdet, noe som gir studenten muligheten til å anvende teoretisk og praktisk kunnskap i kliniske omgivelser for å fremme dypere og mer meningsfull læring. VIL begynner i semester 2 og bidrar til tidlig utvikling av profesjonell identitet og forståelse av fremtidige profesjonelle roller. En viktig del er å styrke kliniske ferdigheter ved å knytte teori og praksis i pasientmøter, både individuelt og i multiprofesjonelle sammenhenger. I løpet av semester 7 og 8 gjennomføres et gradsprosjekt på 15 studiepoeng, som tar sikte på å utvikle studentens evne til selvstendig å integrere og anvende vitenskapelige metoder.
Temaet berører grunnleggende aspekter ved skader knyttet til sport og fysisk aktivitet, inkludert årsakene bak deres forekomst. Målet er å gi kunnskap for å kunne tolke kliniske symptomer, stille diagnoser og foreslå passende behandlings- og rehabiliteringsmetoder. Studiene gir også en bredere forståelse av kroppens naturlige struktur og funksjon, med særlig fokus på det nevromuskuloskeletale systemet.
Fagområdet integreres kontinuerlig i utdanningen, fra semester 2 til semester 6, med sikte på å utvikle en reflekterende og vitenskapelig tilnærming. Evne til kritisk tenkning, vitenskapelig metodikk, informasjonshenting og analyse av forskningsartikler, samt grunnleggende statistikk, er av stor betydning. Disse ferdighetene utgjør en sentral del av gradsarbeidet i semester 7 og 8 i kiropraktikk og utstyrer den potensielle kiropraktoren til uavhengig å gjennomgå og evaluere både grunnleggende og klinisk forskning på feltet. Et viktig mål er å styrke forståelsen av vitenskap og evidensbasert praksis og dens avgjørende rolle i fremtidens yrkesliv.
Samtidig som vitenskapelig utvikling utvikler seg, går fagområdet faglig utvikling gjennom hele utdanningen og danner grunnlag for kiropraktorens faglige identitet. Dette området dekker alle semestre og er basert på en helhetlig og pasientsentrert tilnærming. Studiene fokuserer på kommunikasjon og behandling av pasienter med nevromuskuloskeletale lidelser, ansvaret for den profesjonelle rollen, forholdet til det omkringliggende samfunnet og myndighetene, samt juridiske og etiske aspekter. Selvkunnskap og profesjonell tilnærming vektlegges også. En sentral del er å fremme en reflekterende og akademisk tilnærming til livslang læring, noe som er avgjørende for å bidra til utviklingen av evidensbasert kiropraktikk og manuell medisin.
For å skape en klar struktur og sammenheng mellom de ulike delene av programmet, er opplæringen delt inn i fem kompetanseområder, som fungerer som en rød tråd gjennom kursene. Disse er blant annet basert på CanMEDS sju roller, som inkluderer ferdighetene og kunnskapen som kreves for å utøve kiropraktoryrket på en profesjonell måte. Disse rollene og kompetansene blir kontinuerlig integrert og utviklet gjennom hele opplæringen for å fremme en ansvarlig og reflekterende tilnærming innen kiropraktikk.
Bildet illustrerer de pedagogiske målene som er utformet rundt fem kompetanseområder.
For den kompetente kiropraktoren er det viktig å ha god anatomisk, fysiologisk og medisinsk kunnskap for å hjelpe pasienter med lidelser i nevromuskuloskeletalsystemet på best mulig måte og forhindre dårlig helse. Det legges derfor stort fokus på strukturen og funksjonen til menneskekroppen, fra det cellulære til det biomekaniske nivået. Nøkkelen er å ha bred og inngående kunnskap om helse og sykdom samt samhandling med det omkringliggende samfunnet fra et tverrfaglig perspektiv.
Kiropraktoropplæring skal forberede studenten på og gi god kunnskap om helsefremmende arbeid og viktigheten av tidlig intervensjon ved risiko for dårlig helse, for å forebygge nevromuskuloskeletale lidelser, forkorte sykdomsperioden og/eller lindre pasientens nødsgrad. Det legges stor vekt på å forstå hvordan folks ulike fysiske og mentale forhold, så vel som andre faktorer, kan påvirke helsetilstanden. Videre skal den kompetente kiropraktoren ha god evne til å informere og veilede pasienten i helsefremmende tiltak som fysisk aktivitet og livsstilsråd og i samarbeid med pasienten sette realistiske helsefremmende mål. Helsefremmende arbeid inkluderer også opplæring for å styrke studentens egen helse.
Den kliniske kompetansen innebærer å kunne integrere alle kompetanseområder i møtet med en pasient, pasientgrupper eller som klinisk ekspert i multiprofesjonelle samarbeid. Den kompetente kiropraktoren skal kunne anvende grunnleggende vitenskapelig kunnskap, klinisk vitenskap og ferdigheter samt ha en faglig og vitenskapelig tilnærming i arbeidet med å gi en pasient trygg, personsentrert og god «likeverdig omsorg». Sentralt i klinisk kompetanse er å ta en tilfredsstillende og adekvat anamnese gjennom gode kommunikative og pedagogiske ferdigheter, samt å utføre og kritisk tolke den diagnostiske undersøkelsen.
En profesjonell tilnærming er en kompetanse og hovedspor gjennom kiropraktorprogrammet og gjennomsyrer alle kurs. Det er et helhetlig, humanistisk konsept som inkluderer behandling og kommunikasjon med pasienter, styring av den profesjonelle rollen, tilnærmingen i forhold til samfunnet og ulike myndigheter, juridiske og etiske aspekter og selvkunnskap. Studentens faglige utvikling trenes integrert i flere sammenhenger og gjenspeiles i læringsmålene.
Den kompetente kiropraktoren skal kunne kombinere vitenskapelig kunnskap med klinisk kompetanse og kunnskap om pasientens unike situasjon for å kunne gi best mulig pleie og behandling. Gjennom en vitenskapelig tilnærming og evnen til å søke vitenskapelig informasjon, er kiropraktoren i stand til å ta kliniske beslutninger basert på best mulig bevis, samtidig som man tar hensyn til pasientens interesser. Vitenskapelig kunnskap, ferdigheter og tilnærminger gjør også kiropraktoren i stand til å bidra til opprettelse, anvendelse og formidling av forskningsresultater som er viktige for utviklingen av helsevesenet.
Den pedagogiske profilen til kiropraktorprogrammet er basert på et sosialkonstruktivistisk perspektiv på kunnskap, læring og undervisning. Denne tilnærmingen legger vekt på hvordan læring formes i samspill mellom individer, samt hvordan sammenheng, kontekst og miljø påvirker både hva og hvordan et individ tilegner seg kunnskap. Kiropraktorens faglige rolle stiller høye krav til kompetanse, og den raske kunnskapsutviklingen på feltet gjør det nødvendig for studenten å utvikle evnen til selvstendig og sammen med andre å søke informasjon, analysere den kritisk og reflektere over sin læring.
Læring er en individuell prosess som skjer i samspill med miljøet og involverer både intellektuell og emosjonell prosessering. Programmet tar sikte på å støtte studentens utvikling og styrke selvkunnskap ved å skape en bevissthet om mangfold, egne verdier og faglige tilnærminger. Dette gir forutsetningene for at studenten skal reflektere over sin oppførsel og sin rolle i samarbeid med andre mennesker.
Kiropraktorprogrammet setter studenten i sentrum. Undervisningen er basert på en studentaktiverende og problembasert metodikk der studenten forventes å ta aktivt ansvar for egen læring og utvikling. Å bruke pedagogiske metoder som oppmuntrer til uavhengighet og livslang læring skaper et solid grunnlag for vitenskapelig og kritisk tenkning, noe som er avgjørende for vellykket profesjonell praksis.
Gjennom kiropraktorprogrammet er det en strukturert progresjon som inkluderer:
Utviklingen tydeliggjøres av en gjennomtenkt sammenheng mellom trinnvise læringsmål og valg av undervisnings- og eksamensformer. Opplæringen er basert på hovedområdet kiropraktikk og er basert på manuelle medisinske problemer. Sammenhengen mellom kursene er planlagt basert på behovet for progresjon, utdyping og integrering mellom kiropraktikk og andre fagområder, og gradvis øker både kompleksitet og uavhengighet.
Et sentralt prinsipp for progresjon er basert på etablerte kunnskapstaksonomier, som strukturerer læring i hierarkiske nivåer. Programmet er inspirert av ulike taksonomiske modeller, som Blooms reviderte taksonomi, Solo-taksonomien og Millers pyramide. Selv om disse modellene brukes på en integrert og tilpasset måte, spiller Blooms taksonomi en ledende rolle i å dele kunnskap inn i nivåene: fakta, forståelse, anvendelse, analyse, syntese og kritisk evaluering.
Opplæringen er utformet slik at de enkelte emnene bygger på tidligere tilegnet kunnskap, der teorier og ferdigheter blir revidert og utdypet i ulike sammenhenger. I løpet av studiet, spesielt fra avansert nivå (semester 6), stilles det økte krav til studentenes evne til systematisk å integrere tidligere kunnskaper og ferdigheter i nye kliniske situasjoner.
Programmet begynner med kurs som gir grunnleggende kunnskap innen fagområdene kroppsstruktur og funksjon og kiropraktikk. Det inkluderer også en introduksjon til faglig og vitenskapelig kompetanse. Verksamhetsintegrerat lärande (VIL) og den verksamhetsförlagda utbildningen (VFU) starter allerede i semester 2 og fortsetter gjennom hele programmet, og slutter i semester 8. Kurs i helse og sykdom går parallelt gjennom programmet (semester 2-8) for å gi en bred og dyp medisinsk kompetanse.
Studenten får kontinuerlig opplæring i å forstå, samle og anvende sakkunnskaper i manuell medisinsk undersøkelse, behandling og rehabilitering. Fra semester 3 inngår lengre plasseringer i den praksisorienterte opplæringen, der det legges særlig vekt på analytiske ferdigheter basert på en personsentrert manuell medisinsk arbeidsmodell. For å forme en kritisk tenkning og reflekterende kiropraktor, begynner den vitenskapelige opplæringen allerede i semester 1 og går gjennom hele programmet, med påfølgende utdyping som kulminerer i et uavhengig studieprosjekt i det siste året.
Verksamhetsintegrerat lärande (VIL) er et kollektivt konsept for utdanningsmodeller basert på samspillet og integrasjonen mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Innenfor kiropraktorprogrammet foregår VIL gjennom den verksamhetsförlagda utbildningen (VFU), feltbesøk og auskultasjoner.
VIL/VFU er en sentral og integrert del av programmet og innføres allerede i semester 2. Hoveddelen av den praksisorienterte opplæringen gjennomføres ved universitetets egen pasientklinikk i semester 2—6 (grunn -nivå), der studentene har mulighet til å anvende sin kunnskap i kliniske omgivelser. Auskultasjon hos profesjonelle autoriserte kiropraktorer finner sted hvert semester for å etablere en klar sammenheng mellom opplæringen og den fremtidige profesjonelle rollen tidlig.
I løpet av semester 7—8 (avansert nivå) utvides den praksisbaserte opplæringen med lengre auskultasjonsperioder med autoriserte kiropraktorer og andre helsepersonell i relaterte yrker. Denne dyptgående kontakten med fagfolk på området gir studenten verdifull praktisk erfaring og styrker samarbeidsferdighetene som kreves i rollen som en autorisert kiropraktor.
Kiropraktorprogrammet bruker forskjellige arbeidsformer som stimulerer studentaktivitet, utdyper læring og fremmer samarbeid. Undervisnings- og læringsaktiviteter er skreddersydd til emnets formål, læringsmål og innhold, med hovedfokus på problembasert læring (PBL). Eksempler på studentaktiv pedagogisk praksis inkluderer inverterte klasserom og teambasert læring (TBL).
I tillegg til disse metodene brukes flere undervisnings- og læringsaktiviteter der studenten er aktiv i sin kunnskapsutvikling med støtte fra veiledere og lærere. Eksempler på dette er gruppearbeid, laboratoriearbeid, prosjektarbeid, tematiske studier og seminarer. Noe kunnskap tilegnes også uavhengig gjennom litteraturstudier, interaktive medier og nettbaserte ressurser.
Den praktiske undervisningen i programmet er basert på et problembasert perspektiv, der ferdighetstrening, praktiske øvelser og pasientsaker brukes til å skape autentisk og meningsfull læring. Funksjonelle aspekter vektlegges, og studentenes evne til å analysere og løse pasientrelaterte problemer utvikles gjennom hele programmet.
Forelesninger er ofte integrert med studentaktive elementer som bikuvediskusjoner (parvise samtaler), mentometerknapper for å øke engasjementet og formative vurderinger med direkte tilbakemelding gjennom digitale verktøy som Socrative og Mentimeter.
Det overordnede pedagogiske målet med kiropraktorprogrammet er å gi studentene forutsetninger for å ta ansvar for deres læring, utvikle en personsentrert tilnærming og kombinere engasjement med empati i sin profesjonelle praksis. Videre vil studenten utvikle seg til et vitenskapelig og kritisk tenkende individ, både i utdanningen og i sin fremtidige yrkeskarriere. En kompetent kiropraktor skal føle seg trygg i sin profesjonelle rolle, være ydmyk i samarbeid med kolleger i helsevesenet og ha gode kommunikasjonsevner overfor både pasienter og andre faggrupper.
Vurdering og undersøkelse innenfor kiropraktorprogrammet gjennomføres systematisk innenfor hvert kurs for å sikre en juridisk sikker og gjennomsiktig prosess. Formative vurderinger og summative eksamener er tydelig knyttet til læringsutbytte, undervisnings- og læringsaktiviteter og eksamen (konstruktiv kobling). Studentenes teoretiske kunnskap, kliniske ferdigheter og analytiske evner vurderes kontinuerlig gjennom hele programmet, der problemorienterte spørsmål og et helhetlig perspektiv er i sentrum.
I de teoretiske delene av programmet er skriftlige eksamener vanligst, men også oppgaver og gruppearbeid med både skriftlig og muntlig presentasjon er til stede. Ofte kombineres ulike eksamensformer, for eksempel gjennom obligatoriske individuelle og gruppebaserte oppgaver som suppleres med en skriftlig eksamen. I de praktiske emnene foregår eksamen både gjennom skriftlige prøver og gjennom en eller flere praktiske delprøver der studentens kunnskap, ferdigheter og faglige tilnærming vurderes.
Innenfor rammen av VIL/VFU vurderes studentens kliniske ferdigheter, vurderingsevner og faglige tilnærming kontinuerlig gjennom delprøver og en avsluttende eksamen i hver klasse. Undersøkelsen fokuserer først og fremst på å gjøre det mulig for studenten å demonstrere sin evne til å håndtere autentiske pasientsaker i en klinisk sammenheng. I tillegg gjennomføres pasientsimuleringer og pasientsaksdiskusjoner, samt gjennom strukturerte ferdighetstester som Objective Structured Clinical Examination (OSCE) i et simulert miljø. Vurderingen tar spesielt hensyn til flere sentrale aspekter ved studentens kliniske kompetanse. Dette inkluderer pasientrespons, undersøkende ferdigheter og selektivitet i undersøkelsen. Videre evalueres diagnostisk evne, inkludert differensialdiagnostiske hensyn, samt evne til å planlegge og gjennomføre behandling, samt studentens evne til å informere og motivere pasienten.
De kommunikative og pedagogiske ferdighetene til kiropraktorer er høyt verdsatt, da de er avgjørende for å gi bevisbasert omsorg av høy kvalitet. Studentens progresjon dokumenteres i en læringsportefølje, der utviklingen i forhold til programmets kjernekompetanse overvåkes og kontinuerlig gjennomgås gjennom opplæringen. Eksamen foregår på grunnlag av forhåndsbestemte og klare vurderingskriterier for studenten. Ved mislykket resultat på en vanlig eksamen, er det mulighet for omeksamen, med totalt fem eksamensøkter. Hvis en student ikke består fem eksamener, gis det ingen ytterligere mulighet. En student som har mislyktes to ganger på samme eksamenstrinn, kan be om ny sensor til neste eksamensanledning, gjennom skriftlig søknad til viserektor. Søknaden godkjennes hvis det ikke er noen spesifikke grunner mot det.
Ved behov for tilpasning for en student med dokumentert varig funksjonshemming, kan sensor i samråd med viserektor treffe beslutning om å avvike fra pensumforskriften. Læringsmål, innhold eller forventede kunnskaps- og ferdighetsnivåer må imidlertid ikke endres, fjernes eller reduseres.
I løpet av semester 6—8 fullfører studenten et studieprosjekt som utgjør en spesialisering innen hovedfeltet kiropraktikk og omfatter 15 studiepoeng (tilsvarer 10 ukers heltidsarbeid). Arbeidet kan ha en kvantitativ eller kvalitativ tilnærming og må svare på et klart formulert og avgrenset spørsmål ved hjelp av en vitenskapelig relevant metode. Målet med det selvstendige arbeidet er at studenten skal utvikle evnen til selvstendig å evaluere, integrere og anvende kunnskap innenfor vitenskapelig metodikk. Oppgaven gir også innsikt i forskningsprosessen og forbereder studenten for fremtidig utviklings- og forskningsarbeid innen manuell medisin. Arbeidet er veiledet av forskere eller lærere med medisinsk og/eller vitenskapelig kompetanse innen det aktuelle fagområdet. For å sikre den vitenskapelige kvaliteten og at etiske aspekter ved forskning tas i betraktning, gjennomgås og godkjennes prosjektplanen av forskningsstyret ved universitetet før arbeidet starter. Oppgaven vurderes av eksterne anmeldere med minst dosentkompetanse og blir vurdert gjennom en skriftlig rapport og et muntlig forsvar under opposisjon.
Innholdet og kjerneplanen er basert på utdanningsmålene, men i semester 4—6 har studenten mulighet til å delta i et frittstående valgfag på 7,5 studiepoeng utenfor det ordinære programmet. Emnet tar sikte på å utdype studentens kunnskap og kompetanse gjennom muligheter for både utvidelse og spesialisering i forskningsmetodikk, noe som styrker den vitenskapelige forståelsen og forbereder studenten til videre faglig arbeid og utvikling innen kiropraktikk.
For å muliggjøre en balanse mellom idrettsarbeid og studier, har studenter som er aktive på elitenivå mulighet til å søke på et individualisert studieprogram. Dette betyr at obligatoriske elementer, som verksamhetsintegrerat lärande (VIL), praktiske leksjoner og eksamener, kan planlegges ut fra studentens sportslige forpliktelser. Den individuelle studieplanen er utformet i samråd med ansvarlig viserektor og krever et sertifikat fra det relevante spesialistforbundet i det svenske idrettsforbundet som bekrefter eliteidrettsengasjementet.
Opplæringsplanen ble implementert i 2025. Studenter som ønsker å gjenoppta studiene etter studiepause, vil få en individuell studieplan i samråd med ansvarlig viserektor for å sikre en jevn retur til utdanning.
Undervisningsspråk
Undervisningsspråket er svensk, men noe undervisning på engelsk er tilgjengelig. Engelsk- og svenskspråklig litteratur brukes.
Vurderingsskala
Som vurderinger brukes uttrykkene ikke bestått (U) eller bestått (G). Karakterskalaen er angitt i pensum.
Kreditt
Studenten kan søke om studiepoeng for hele eller deler av emnet basert på tidligere fullført utdanning eller yrkesaktivitet. Søknaden om studiepoeng sendes skriftlig til ansvarlig viserektor. Dersom søknaden om kreditt avslås helt eller delvis, skal dette begrunnes skriftlig.
Spesifikke opptakskrav til kurs innenfor programmer
Innenfor programmet er det spesielle opptakskrav til programmets emner. Opptakskravene er angitt i pensumplanene. I tilfeller der kravene er knyttet til opprykk til et høyere semester, er disse kvalifikasjonskravene beskrevet i Kiropraktorakademins studieveiledning.
Retningslinjer for avvikling av VIL
Dersom studenten viser så alvorlige mangler i kunnskap, ferdigheter eller tilnærming at pasientsikkerhet eller pasientenes tillit til helsevesenet blir satt i fare, kan sensor avslutte studentens VIL med umiddelbar virkning. I slike tilfeller må det utarbeides en individuell handlingsplan med angivelse av hvilke trinn og kunnskapskontroller som kreves før studenten får mulighet til en ny VFU-mulighet. Antall kunnskapskontroller i handlingsplanen er begrenset til to ganger. Dersom studenten ikke har bestått ved siste mulige eksamen, skal det ikke utarbeides handlingsplan.
Likebehandlingsplan
Studier ved kiropraktorprogrammet skal gjennomføres på like vilkår i samsvar med Kiropraktorakademins styringsdokument «Like rettigheter, forpliktelser og muligheter».
